Dagene er stort sett preget av regn, vind og tåke. Det forekommer et og annet opphold innimellom, men det varer ikke lenge. Gaularfjellet har jeg kjørt over mange ganger og den gamle bua ved enden av det lille vannet på "toppen" er både foreviget tidligere og kjørt forbi mange ganger. Den har sett skrøpelig ut en stund, men nå var det plutselig en forandring. Jeg var i full fart forbi, men registrerte i øyekroken, noe som var forandret. Stoppet bilen og rygget tilbake. Joda, det var lagt nytt tak. Taket var stukket ut av torva i myra rundt hytta, snudd oppned og lagt på.
Lenger nede mot Viksdalen var planen å stoppe ved den nye brua ved Likholefossen. Kanskje var det mulig å få med litt høstfargar sammen med den moderne brua. Det var greit nok det, men for meg blir det litt spesielt at de lager en moderne og skrikende "metallbro" over en fin foss i et vilt landskap. Nedenfor fossen ligger også en gammel trehytte som har stått her som en del av fossen i mange år. Den ble mer fascinerende for meg en det nye fremmedelementet. Men det skal være sagt at broen sørger for at turister og lokale innbyggere kommer seg trygt og godt over fossen og gjør terrenget på den andre siden mer tilgjengelig. Samtidig er jo dette en bro og en del av en sti som blir markedsført som "Fossestien" og strekker seg 22 km langs Gaularvassdraget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar