Året 2010 hadde fått denne tittelen av FN og vi nordmenn har forplikta oss til å følge denne i alt dens innhold. Mange har debattert ulike saker og en del naturfotografer har også hatt gode innspill. På tampen av året har jeg lyst å "oppsummere litevetta".
Om naturmangfoldåret 2010 står det bl.a.:
Naturmangfoldåret er for alle som ønsker at vi skal ta bedre vare på naturen på jorda vår. Selv om vi har ulike forutsetninger, så kan alle bidra til å ta bedre vare på naturen omkring oss. Samarbeid, handling og diskusjon er viktig i Naturmangfoldåret. Både enkeltpersoner, skoler, frivillige organisasjoner, kommuner, fylker, departementer og underliggende etater kan bli med og gjøre en innsats.
I 2010 samarbeider alle FN-landene om å utforme tiltak og fornye målsettinger for å sikre naturmangfoldet i verden. Her hjemme har naturmangfoldloven en sentral plass i markeringen av året. Mange jobber for å sette den nye loven ut i livet. Frivillige organisasjoner har en viktig rolle i Naturmangfoldåret, og setter i verk mange tiltak for å øke oppmerksomheten om hvordan det står til med naturen vår. Mange av tiltakene har barn og unge som målgruppe.
Naturmangfold er naturen i alle dens former. Mangfoldet varierer mellom artene, deres leveområder, gener og økosystemer. FNs 1000-års studie viser at
tapet av naturmangfold skjer 100 til 1000 ganger raskere i dag enn for 50 år siden. I 2002 ble det satt et mål for 2010 og ved slutten av 2010 er dette målet ikke nådd.
Miljøverndepartementet (MD) har hovedansvaret for Naturmangfoldåret i Norge og Direktoratet for naturforvaltning (DN) hjelper til i gjennomføringen av det.
Truet natur – nærmere enn du trorDen nye rødlista for arter i Norge ble nylig lansert av Artsdatabanken. Den viser at miljøvern virker, men også at vi framover må ta mer hensyn til truet natur enn vi gjør i dag. Den norske rødlista for arter er laget av 100 av våre fremste eksperter fra hele landet. Hele 2398 arter er vurdert som truet av utryddelse i Norge.
Vi har i dag vernet cirka seksten prosent av fastlandet i Norge. Vi legger beslag på mer og mer av naturen rundt oss, til boliger og kontorbygg og idrettsplasser og veier. Rundt 2000 arter er truet på grunn av det vi kan kalle utbygging og urbanisering. En skal selvsagt ikke forby bading eller bygging av idrettsplasser. Men en må bli mer oppmerksomme på hvilke valg en kan ta. Vi må ha smarte løsninger. De smarte løsningene ligger ofte i kombinasjonen god kunnskap og god planlegging.
Når vi planlegger et nytt boligfelt, må vi plassere det slik at det gjør minst mulig skade på naturen. Når vi utreder ny veg, må
hensynet til naturen være med og bestemme hvor den skal gå. Et eksempel er veiplanene over Dolmsundet på Hitra. Der ble utbyggerne pålagt å endre trasé, fordi den truede uglen Hubro hekker i området der veien var planlagt. Gjennom den nye naturmangfoldloven, som Stortinget vedtok i fjor, har vi nå også verktøyene vi trenger for å få til dette.
I tillegg til utbygging og urbanisering, er skogbruk og jordbruk en utfordring for et stort antall arter. Halvparten av de truede artene lever i skogen. Også forurensning, klimaendringer og innførsel av fremmede arter rammer artsmangfoldet vårt og er årsaken til at mange arter er truet. Vi har
forpliktet oss til å stanse tapet av naturmangfold.
Vi har et
moralsk ansvar for å ta vare på naturen for våre etterkommere. Vi kan ikke tillate oss å være den generasjonen som frarøver våre barn og barnebarn det å leve i en mangfoldig natur. Om vi lar en art forsvinne, kan det få store konsekvenser for andre arter og vi er selvsagt helt avhengige av naturen for å finne medisiner og matvarer.
Vi klarer oss ikke uten naturen, men den klarer seg godt uten oss. Rødlista forteller oss at hensynet til naturen må veie tyngre enn det har gjort hittil.
2398 truete arter på Rødlista 2010Norsk rødliste for arter 2010 er en oversikt over arter som er vurdert til å ha begrenset levedyktighet i Norge over tid. Vurderingene er basert på Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) sine kriterier. Lista inneholder 4599 arter, hvorav 2398 er klassifisert som truet. 276 av disse er kritisk truet, 872 er sterkt truet og 1250 er sårbar. 193 av artene som ble klassifisert til å ha livskraftig bestand i 2006 er med på den nye Rødlista, samtidig som 189 er ute av Rødlista. For øvrig har 1047 arter fått endret kategori.
Påvirkninger på arters leveområder forårsaket av tidligere eller nåværende menneskelig aktivitet er den klart viktigste faktor når det gjelder arters risiko for å forsvinne fra Norge. Dette gjelder for hele
87 % av de 3682 truete og nær truete artene.
Her er ord og fraser som jeg har uthevet i teksten og som burde være sterke og forpliktende. Men jeg tror og mener at veldig mange politikere faktisk ikke skjønner hva dette dreier seg om. De vedtar og godtar det ene inngrepet i naturen etter det andre uten en langsiktig konsekvensanalyse. Jeg tror analysen de tar, dreier seg om partipolitikk og politisk overlevelse mer enn tanke på mangfold og etterkommeres ve og vel.
Her kan nevnes mange eksempler, men jeg skal ta et par.
Vindkraft: Ja, det er mye positivt med vindkraft, men for mitt eget fylke, Sogn og Fjordane, så er det planer for å bygge ut stort sett alt av kystareal. Det blir nesten ingen arbeidsplasser eller økonomi til fylket siden nesten alle involverte konsesjonssøkere kommer utenfra fylket eller fra utlandet.
Så produserer de jo så ren og god strøm. "Ren" strøm ja, men de tar jo livet av bl.a. rødlistede arter som Hubro. Dessuten produserer de strøm i de perioder på året da vi eksporterer mest, siden forbruket/behovet vårt er lavere. På vinteren der vi virkelig trenger strøm, nei da produserer de lite eller ingenting (ikke mye vind på iskalde vinterdager) og vi må importere strøm likevel. Merkelig nok et moment vi ikke hører så mye om.
Så må jeg også nevne et paradoks som var tatt opp i lokalavisa vår. Deler av arealet i fylket vårt blir avsatt til vern, med dertil begrenset aktivitet også til grunneiere. Men dersom NVE vil bygge den omtalte”monsterlinja” gjennom det samme området, ja, så versågod! Da betyr visst ikke vern noe som helst og jeg forstår at grunneiere blir sinte.
Jeg innrømmer at jeg blir fortvilet av og til og syns politikere generelt har en tendens til å høre det de vil. Jeg syns også at det er trist at vi stort sett sett har planlagt utbygging og rasering av deler av norge i et såkalt "Naturmangfold år". Trist at politikerne aldri fikk vite hvilket fokus de skulle hatt i 2010!
Håper vi alle og naturen og dens innfødte får et godt år i 2011! Måtte politikerne også våkne opp!
Du har kanskje høyrt at den lagar sklier i snøen som den leikar seg i, men den "måten" å ta seg fram på brukar den også ellers. Så vidt eg veit er det vel mest ein energisparande måte å ta seg fram på meir enn ei kosesklie. Klikk på bildet under så får du sjå ein variant av denne teknikken :)
Sporsnø er alltid kjekt å kunne dra nytte av og her om dagen fekk vi nettopp det. Eg blir stadig imponert over kva slag fossefall og brattlende desse dyra klarar å forsere. Dei er trass alt ikkje så store kroppane, men har ein fantastisk styrke.
Etter nokre timars sporing tok eg igjen eit par. Ved nokre små opne råker i elva var det både fisking og kurtisering som foregjekk. Utruleg kor kjærlege dei er med kvarandre.
Det var værskifte no og tåka låg ganske trykt ned på elva, men då vart det jo litt variasjon i bilda. Fantastisk å ligge nokre få meter frå oteren der dei ligg og kosar seg i snøen og steller med kvarandre. Herleg er livet :)
Vil takke spesielt alle dokke hyggelige menneske som legg igjen kommentarar på bloggen - det set eg utruleg stor pris på!
Året 2010 hadde fått denne tittelen av FN og vi nordmenn har forplikta oss til å følge denne i alt dens innhold. Mange har debattert ulike saker og en del naturfotografer har også hatt gode innspill. På tampen av året har jeg lyst å "oppsummere litevetta".
For tredje året på rad skulle jeg denne høsten fotografere havørn, der den fisker naturlig (dvs uten foring) i en elvestubbe. Jeg hadde noen spesielle bilder jeg ville prøve å få tatt for å få en mer helhetlig bildefremstilling av livet i elven.
Men i år har det blitt BOM! Kun en havørn har vært nedom elven i den tiden jeg har vært der, og det bare i et par minutter. Fisken finnes i elven så det er ikke problemet. Kan det være at den ene havørna er død? Har ikke forklaringen, men noe har i alle fall skjedd i år.
I forhåpningens skuffelse viser jeg derfor et par bilder fra i fjor!
Ser ikke ut til at vinteren vil slippe taket!
Må dere nyte den godt om det nå er på fjellet eller nede langs elvekanten!
