Hver høst når Ørreten går opp i "elven min" for å gyte, så kommer et Havørnpar for å frotse i godsakene. I år var det også en ungfugl med, men den var ikke nedom elven da jeg var der. Ørreten går opp på så grunt vann at det blir "ganske lett" for ørnen å slå kloa i dem. Vel lett og lett, fru Blom... Det blir ganske mange forsøk som ikke gir fisk, men tross alt så blir det nå mat i magen med jevne mellomrom. Størrelsen på fisken varierer ganske mye. Jeg har sett alt fra det vi kaller "brisling" til opp i et par kilos fisk.
Men siden dette ikke er en åte-plass blir det myyyyyye venting uten å se noe Ørn. På mange dager i kamuflasjen er ørna kanskje bare nedom en halvtime. Kanskje er den litt mer var for lyder på en slik plass, kontra en vanlig foringsplass der den får lære seg de ulike lydene som "hører til".
Men de få minuttene du får på en slik plass er verdt så uendelig mye mer en tiden du bruker!!!
1 kommentar:
Dette må jo være en kjempeopplevelse. Slike stunder spiller det nesten ikke noe rolle om det blir bilder eller ikke. bare å være tilstede er nok!
Legg inn en kommentar