Utsyn

For nokre dagar sidan såg det slik ut når eg drog skrotten opp i lia ovanfor der eg bur, og retta objektivet utover dalen :)

Eg sluttar aldri å undre meg over kor lite godvær som skal til før eg har gløymt at vi har stort sett har hatt skitvær det siste halve året. Eit par dagar med godvær og eg er glad og fornøgd! Det er vel det ein må kalle ein god eigenskap :)

Ein sup av villmark

Det vert ikkje heilt lyst for tida
Regntunge skyer ligg som eit lok over alt
Ingen varme strålar som når ned
Ingenting som fyller meg med livsviktige vitaminer

Når eg dreg inn luft, kjenner eg ingenting
Eit tynt lag snø hindrar fuktig mose å stimulere mine sansar
I staden får eg sjå skotuppen synke ned og sette sine forgjengelege spor
Tåka kjem smygande inn mellom granleggar
Og mine sansar kan få spele seg
Leike seg med villmarksus der ord ikkje er med

Brått kjem ein skygge ut av skogen
Ein hubro slår sine kraftige klør rundt ei furugrein
Tyngda får nåler til å svaie og sende små dottar av fuktig snø mot bakken
Ikkje ein lyd, ikkje ei lukt
Berre stilla

Det knekk bak meg i mørkret og eg stivnar
Eg skvett, men trur det berre er innvendig
Konturar av ein kraftfull kronhjort teiknar seg av
Tenk, du overlevde menneskets streben etter trofè
Aldri har du vel vore ein sterkare fallos enn no
Aldri har du vel vore vakrare
Heilt utan menneskehand

Eg går vidare og lyttar
Den vesle elva i det fjerne klukkar ikkje
Ikkje brusar den heller
Den brøler slik fossar gjer
Vatnet stryk toppar den vanlegvis ikkje når
Og bakevjer er det ikkje plass til
Der ringar av skum brukar å legge seg
Ligg brukne greiner og tviheld på livet
Som om redsla for å rase vidare på ei ukjend ferd
Gir den ekstra kraft til å halde fast
Stå imot, stå imot

Men ingen kan vel stå imot når villmarka lever
Ikkje trerøter, ikkje fisken i elva, ikkje vesen
Nei, sjølv ikkje sansar kan stå imot
Eg vaknar og det er stille rundt meg
Heilt stille
Vel får vatnet som renn over kinnet
Meg til å kjenne både det våte og kulda
Men her er verken hubro eller hjort
Det er berre meg
Og eg lever

Småkaldt

Det har vært noen dager med fint vær og litt småkaldt. Ikke så mye at bekker og småvann har frosset, men litt rim og klar luft. Ble en del bilder i dag og her er to av dem :)

11.11.11 kl 11.11

Ja, hva gjør man på en slik dag? Jo, han far har bilen full. To bikkjer og lisjepia. Vi er på vei for å møte ho mor å spise lunch i lag.

Klokka nermer seg den magiske tiden, 11 min over 11. Det er bare å hive bilen inn på en utkørsel, løpe rundt bilen, trive dattra under armen og løpe ned til noe gress nede i bakken med kraftig motlys fra en lav sol. Der planter en lisjejenta ned og sier pappa skal ta noen få bilder av henne. Klikk Klikk Klikk Klikk Var sent ute på elleve-tallet, og rakk fire bilder før jeg var over på kl 11.12 Alt hva man gjør for et lite "stunt"!

Etter lunch med mamma gikk selvsagt turen ut i skogen der vi kosa oss en stund til, både store, små, to- og firbeinte :)

Lysglimt

Hver dag bøtter regnet ned. Variasjonen ligger i hvor mye.....som kommer ned.

Innimellom kommer det et lynraskt glimt av noe som kalles solskinn. Rekker som regel aldri å få helt tak på hva det egentlig er dette solskinnet - det er plutselig bare borte igjen :D

Fantastisk flott vær

..kan eg nok ikkje sei at vi har. Derimot har vi eit utruleg stabilt gråvær, der tåka ligg som eit teppe langt nedover dalsidene. Regner daler ikkje ned, men høljer i store mengder.

Ser at andre stader har dei vakre solnedgangar og kan nyte nordlyset der det slår seg laus betre enn på kanskje mange år. Kva såg eg på mandag?

Ennå en gang ...

Ennå en gang har du fanget meg
innslynget i din tunge favn
Enda regnet har trukket gjennom
og gjort min sjel våt
har jeg bare kjærlige ord å si deg

Ennå en gang har du fanget meg
mine tanker finner ro ved dine utspring
Jeg trår varsomt blant dine nye farger
de bergtar meg igjen
og spenner opp gleden i mitt indre

Ennå en gang har du fanget meg
sansene mine er som buestrenger
Hvert element er som torden i min kropp
som et lynnedslag
der kraften absorberes og lagres

Hahaha.....

Mørket kom smygende og vinden stilnet
jeg satt musestille og hørte på stillheten
Hørte bare min egen pust og kjente hjertslagene
Plutselig.....et knekk i skogen på siden av meg
Såg ingenting, men det må ha vært hjort

En skygge skled inn fra motsatt side, men jeg rørte meg ikke
bare øynene som sakte gled i riktig retning
Pulsen steg ytteligere og sansene var i helspenn
Joda, der var hun, Kari...mørk, glinsende og utrolig vakker
Jeg kunne snu meg sakte rundt og så henne rett i øynene
Så plutselig vred hun litt på seg, knep øynene sammen, slapp kjeven ned og flirte av meg
Jeg skjønte ingenting før etter hun forlot meg og jeg satt igjen med dette vakre dyrets merkelige oppførsel
Da oppdaget jeg at jeg hadde vrengt capsen med innsiden ut da jeg tok den på
Så skulle det altså ikke mer til :D

Mimrestund

Regnet høljer ned (fortsatt), tåka ligg laaangt ned i fjellsidene og all fritid går med til byggeprosjekter i heimen. Målet er å bli ferdig før ferien slik at den kan nyttes til........... jepp, ferie :)

I mens får jeg bare mimre litt over noen stemninger for ikke så lenge siden.

Utskifting og nye kyss!

Jeg går gjennom blogglisten min i dag og tar bort de bloggene som ikke har vært aktive på mange måneder.

For godt et par uker siden var hjorten mitt i pelsskifte og såg vel ikke særlig pen ut, egentlig!

Nå er sommerpelsen komt på og de første kalvene er født :) Snart er det nye kyss å få ;)

Minner fra en sommer

I en feberfylt påsketid tok jeg et dykk på grunna i arkivet. Våren er komt nå og jeg fann frem noen få sommerminner!

Blomstrene har begynt på sitt forløp med å fargesette vår tilværelse...

dyrene i skogen skal snart sette en ny generasjon til verden...

skogen skjuler stadig nye hemmeligheter...

og igjen skal hettemåsene sanke mat til sine barns åpne gap!

Natur i svart/hvitt

På tur med bikkjene

Varierende vær med stort sett grått og regn, har preget bildet i det siste. Noen lysglimt innimellom har det vært.

Her er noen resultat etter en liten tur med bikkjene :)

Følgen

At en har det godt og koser seg, får gjerne den følgen at en også koser seg ute i naturen. I alle fall for meg :)

Å la kamera få fange høstfargenes glede blir som en forlengelse av min egen sinnstemning og lar kanskje andre få ta del i litt av den. God fornøyelse!