På tur med bikkjene

Varierende vær med stort sett grått og regn, har preget bildet i det siste. Noen lysglimt innimellom har det vært.

Her er noen resultat etter en liten tur med bikkjene :)

Langt der bak

Langt der bak hvor månen har sitt feste
sitter du og skuer over livet
Skogen som lar sine armer verne om det skjøre liv
som ikke klarer seg i ensomhetens favn
der bak, hvor mørket aldri når

Langt der bak fjellets massive bryst
som ikke øyets sanser ser
Der snøen forlater kanten og løfter seg liflig av sted
Langt der bak ligger grunntanken bak det hele
der bak, som så få er i stand til å se

Naturmangfoldåret 2010

Året 2010 hadde fått denne tittelen av FN og vi nordmenn har forplikta oss til å følge denne i alt dens innhold. Mange har debattert ulike saker og en del naturfotografer har også hatt gode innspill. På tampen av året har jeg lyst å "oppsummere litevetta".

Om naturmangfoldåret 2010 står det bl.a.:

Naturmangfoldåret er for alle som ønsker at vi skal ta bedre vare på naturen på jorda vår. Selv om vi har ulike forutsetninger, så kan alle bidra til å ta bedre vare på naturen omkring oss. Samarbeid, handling og diskusjon er viktig i Naturmangfoldåret. Både enkeltpersoner, skoler, frivillige organisasjoner, kommuner, fylker, departementer og underliggende etater kan bli med og gjøre en innsats.

I 2010 samarbeider alle FN-landene om å utforme tiltak og fornye målsettinger for å sikre naturmangfoldet i verden. Her hjemme har naturmangfoldloven en sentral plass i markeringen av året. Mange jobber for å sette den nye loven ut i livet. Frivillige organisasjoner har en viktig rolle i Naturmangfoldåret, og setter i verk mange tiltak for å øke oppmerksomheten om hvordan det står til med naturen vår. Mange av tiltakene har barn og unge som målgruppe.

Naturmangfold er naturen i alle dens former. Mangfoldet varierer mellom artene, deres leveområder, gener og økosystemer. FNs 1000-års studie viser at tapet av naturmangfold skjer 100 til 1000 ganger raskere i dag enn for 50 år siden. I 2002 ble det satt et mål for 2010 og ved slutten av 2010 er dette målet ikke nådd.

Miljøverndepartementet (MD) har hovedansvaret for Naturmangfoldåret i Norge og Direktoratet for naturforvaltning (DN) hjelper til i gjennomføringen av det.

Truet natur – nærmere enn du tror
Den nye rødlista for arter i Norge ble nylig lansert av Artsdatabanken. Den viser at miljøvern virker, men også at vi framover må ta mer hensyn til truet natur enn vi gjør i dag. Den norske rødlista for arter er laget av 100 av våre fremste eksperter fra hele landet. Hele 2398 arter er vurdert som truet av utryddelse i Norge.

Vi har i dag vernet cirka seksten prosent av fastlandet i Norge. Vi legger beslag på mer og mer av naturen rundt oss, til boliger og kontorbygg og idrettsplasser og veier. Rundt 2000 arter er truet på grunn av det vi kan kalle utbygging og urbanisering. En skal selvsagt ikke forby bading eller bygging av idrettsplasser. Men en må bli mer oppmerksomme på hvilke valg en kan ta. Vi må ha smarte løsninger. De smarte løsningene ligger ofte i kombinasjonen god kunnskap og god planlegging.

Når vi planlegger et nytt boligfelt, må vi plassere det slik at det gjør minst mulig skade på naturen. Når vi utreder ny veg, må hensynet til naturen være med og bestemme hvor den skal gå. Et eksempel er veiplanene over Dolmsundet på Hitra. Der ble utbyggerne pålagt å endre trasé, fordi den truede uglen Hubro hekker i området der veien var planlagt. Gjennom den nye naturmangfoldloven, som Stortinget vedtok i fjor, har vi nå også verktøyene vi trenger for å få til dette.

I tillegg til utbygging og urbanisering, er skogbruk og jordbruk en utfordring for et stort antall arter. Halvparten av de truede artene lever i skogen. Også forurensning, klimaendringer og innførsel av fremmede arter rammer artsmangfoldet vårt og er årsaken til at mange arter er truet. Vi har forpliktet oss til å stanse tapet av naturmangfold.

Vi har et moralsk ansvar for å ta vare på naturen for våre etterkommere. Vi kan ikke tillate oss å være den generasjonen som frarøver våre barn og barnebarn det å leve i en mangfoldig natur. Om vi lar en art forsvinne, kan det få store konsekvenser for andre arter og vi er selvsagt helt avhengige av naturen for å finne medisiner og matvarer.

Vi klarer oss ikke uten naturen, men den klarer seg godt uten oss. Rødlista forteller oss at hensynet til naturen må veie tyngre enn det har gjort hittil.

2398 truete arter på Rødlista 2010
Norsk rødliste for arter 2010 er en oversikt over arter som er vurdert til å ha begrenset levedyktighet i Norge over tid. Vurderingene er basert på Den internasjonale naturvernorganisasjonen (IUCN) sine kriterier. Lista inneholder 4599 arter, hvorav 2398 er klassifisert som truet. 276 av disse er kritisk truet, 872 er sterkt truet og 1250 er sårbar. 193 av artene som ble klassifisert til å ha livskraftig bestand i 2006 er med på den nye Rødlista, samtidig som 189 er ute av Rødlista. For øvrig har 1047 arter fått endret kategori.

Påvirkninger på arters leveområder forårsaket av tidligere eller nåværende menneskelig aktivitet er den klart viktigste faktor når det gjelder arters risiko for å forsvinne fra Norge. Dette gjelder for hele 87 % av de 3682 truete og nær truete artene.

Her er ord og fraser som jeg har uthevet i teksten og som burde være sterke og forpliktende. Men jeg tror og mener at veldig mange politikere faktisk ikke skjønner hva dette dreier seg om. De vedtar og godtar det ene inngrepet i naturen etter det andre uten en langsiktig konsekvensanalyse. Jeg tror analysen de tar, dreier seg om partipolitikk og politisk overlevelse mer enn tanke på mangfold og etterkommeres ve og vel.

Her kan nevnes mange eksempler, men jeg skal ta et par.

Vindkraft: Ja, det er mye positivt med vindkraft, men for mitt eget fylke, Sogn og Fjordane, så er det planer for å bygge ut stort sett alt av kystareal. Det blir nesten ingen arbeidsplasser eller økonomi til fylket siden nesten alle involverte konsesjonssøkere kommer utenfra fylket eller fra utlandet. Så produserer de jo så ren og god strøm. "Ren" strøm ja, men de tar jo livet av bl.a. rødlistede arter som Hubro. Dessuten produserer de strøm i de perioder på året da vi eksporterer mest, siden forbruket/behovet vårt er lavere. På vinteren der vi virkelig trenger strøm, nei da produserer de lite eller ingenting (ikke mye vind på iskalde vinterdager) og vi må importere strøm likevel. Merkelig nok et moment vi ikke hører så mye om.

Så må jeg også nevne et paradoks som var tatt opp i lokalavisa vår. Deler av arealet i fylket vårt blir avsatt til vern, med dertil begrenset aktivitet også til grunneiere. Men dersom NVE vil bygge den omtalte”monsterlinja” gjennom det samme området, ja, så versågod! Da betyr visst ikke vern noe som helst og jeg forstår at grunneiere blir sinte.

Jeg innrømmer at jeg blir fortvilet av og til og syns politikere generelt har en tendens til å høre det de vil. Jeg syns også at det er trist at vi stort sett sett har planlagt utbygging og rasering av deler av norge i et såkalt "Naturmangfold år". Trist at politikerne aldri fikk vite hvilket fokus de skulle hatt i 2010!

Håper vi alle og naturen og dens innfødte får et godt år i 2011! Måtte politikerne også våkne opp!

God Jul

Jeg vil få ønske alle mine blogglesere en RIKTIG GOD JUL!

Håper dere finner ro og fred og får nyte høytiden :)

Mettet på blogg

Ja, jeg er rett og slett mettet på blogg. Min egen blogg og mange andres!

Har kommet til et punkt der det ikke er morro å blogge. Hvorfor i all verden driver jeg med det? Hvorfor driver andre med det? Det er jo en måte å presentere seg selv på..og hva en driver med. Noen liker kanskje til og med det jeg gjør..kanskje tekst og kanskje bilder! Hva med meg selv?

Jeg er ikke lei av å fotografere og motivasjon for det tror jeg aldri jeg mangler. Men etter noen uker med "fri" og filosofering har jeg kommet frem til kjernen. Kjernen i meg selv er nemlig ikke fotografering eller skriving... Kjernen i meg selv er naturmennesket.

Det å få ta del i naturen og det som skjer der. Kjenne lukten av regnvåt mose, føle snøen som lander lett på kinnene der jeg ligger på rygg i sneen, høre ravnens kraftfulle låt der den passerer forbi en vintervarm sol og sender en rask skygge over mine øyne, smake på en neve saftig multebær i det jeg krysser myra, se hønsehauken passere i hodehøyde der jeg sitter lent mot en furulegg og føle tilhørighet med alt hva sansene mine bringer. DET ER MEG!

Går noe på bekostning av dette, føler jeg meg tom etter en stund. Noe mangler, jeg er ikke hel! Da mangler også gleden ved å dele med andre og da får jeg ikke samme følelsen med det andre gjør. Jeg blir ensformig og mange andre blir ensformige - i mine øyne!

I denne perioden tar jeg frem noen av mine favoritt-bøker. Jeg kommer aldri utenom Jørn Bøhmer Olsen sin "Et år i skogen" og Anders Geidemark sin "Stigen ur hav - av vingar skuggad". To av de beste bøkene som fins, for meg! Jeg har også latt meg henfalle til flere fantastiske bøker i denne perioden, bøker som berører like mye som de nevnte, men som kom "for sent inn" til å spille den samme rollen for meg: Anders Geidemark sin "Allen - bilder av ljus och mörk ensamhet", Jim Brandenburg "Chased by the light" og Terje Hellesø "Min plats i ljuset". Alle bøker som kan anbefales på det varmeste og som kvalitetsmessig er det beste som er å få tak i!

I tillegg nyter jeg av min kjære familie. Mine fantastiske barn og min vidunderlige kone. Disse er mine største forbilder! Påfyll med natur må også til og ofte blir våre to kjære hunder med. Summen av alt dette fyller mine batterier igjen og snart er det kanskje nok strøm til å få start på motoren igjen :)

Jeg kommer nok, her på bloggen og andre steder...om en stund... når mitt hele igjen er samlet :)

Hva har skjedd?

Ja, hva har skjedd? Eller er det bare naturens gang?

For tredje året på rad skulle jeg denne høsten fotografere havørn, der den fisker naturlig (dvs uten foring) i en elvestubbe. Jeg hadde noen spesielle bilder jeg ville prøve å få tatt for å få en mer helhetlig bildefremstilling av livet i elven.

Men i år har det blitt BOM! Kun en havørn har vært nedom elven i den tiden jeg har vært der, og det bare i et par minutter. Fisken finnes i elven så det er ikke problemet. Kan det være at den ene havørna er død? Har ikke forklaringen, men noe har i alle fall skjedd i år.

I forhåpningens skuffelse viser jeg derfor et par bilder fra i fjor!

Følgen

At en har det godt og koser seg, får gjerne den følgen at en også koser seg ute i naturen. I alle fall for meg :)

Å la kamera få fange høstfargenes glede blir som en forlengelse av min egen sinnstemning og lar kanskje andre få ta del i litt av den. God fornøyelse!

Ingenting - ved elvekanten

Noen ganger må jeg bare ut for å gjøre ikke noe annet enn - ingenting!

Fyre et bål i elvekanten og nyte en kopp kaffe med venner, vente på at morraen kommer og folket i hus og hjem våkner og blir klar for en ny dag :)

Høre lyden fra elva, se laksen forsere noen lette stryk og følge sola der den kryper nedover fjellsidene for til slutt å treffe meg i ansiktet og viske ut bållyset egenart.

Et herlig liv som jeg er takknemlig for!

Haltende øyeblikk

Med en litt haltende tilværelse for tiden blir det ikke så lange turene. Men UT må jeg og jeg nyter hvert øyeblikk :D

Kraften fra fjellet

På mine såler trør jeg lyngen over granittens isse
Dine hårfurer leder mine skritt mot kystens klare luft
Som en mørk skygge hviler den sine skuldre på dypblått hav
Og jeg blir liten her hvor fjellets hake skraper mot kritthvit sand

Dine kalde tårer renner som bekker mot havet
En sliten og varm kropp kan nyte dine tårers krefter
Jeg kan sette min rygg og mine heler mot ditt kinn
Og du lar meg skli ned din usminkede hud

Jeg synes jeg er sterk og min viten har tatt meg ut i universet
Jeg beordrer mine sammensvorne til å flytte fjell
For menneskeheten skal alltid utvide og utvikles
Og ingen mennesker må tro at vi allerede har nok

Du og livets vesener har en annen kunnskap
Og dine tårer, et uttrykk for din sorg over mennesket
I min uvitenhet ser jeg ikke at alt er et samspill av alle strukturer
At eksitensen er alles felles innsats

Mens du står i urhavet til skulders høyde
Og hever ditt hode med alltidens kraft
Kan jeg sette min hammer i ditt ømme kinn
Og knele i ydmykhet ved røttene av ditt hår