søndag 30. november 2008

Å stå på ett ben

Livet er fantastisk....
Mange ganger gjennom livet opplever vi ting som gjør at vi føler oss ustødige (vaklevorne). Både barneårene, ungdomstiden og voksenlivet går i berg og dalbaner. Noen blir mobbet, andre stående utenfor, noen blir slått, andre baksnakket, noen blir syke, men friske igjen, andre kronisk syke, noen blir dolket, andre blir løyet til, noen møter motgang økonomisk, andre fremstår som noe annet enn de er.....vi blir ustødige...

Noen ønsker hjelp og noen sier de vil hjelpe, men hjelpen uteblir. Andre vil gjerne hjelpe, men kan det ikke. Men om akkurat DU skulle oppdage, at noen du bryr deg om, trenger hjelp - må du ikke nøle! Det er kanskje akkurat du som er den som trengs, akkurat du som sier det som gir et lite fotefeste for den ustødige, akkurat du som er der når den ustødige mister balansen og treffer din skulder, dine armer rundt så begge bena når bakken.....vi blir stødige...

Familie og gode venner som er der for nettopp deg, for nettopp meg....tenk hvor fantastisk det er!
Livet er fantastisk....

2 kommentarer:

Susanne sa...

Tack igen för en mycket vacker bild med tänkvärd läsning. Ibland kan man se att någon behöver hjälp, men så länge de inte vill ha eller kan ta emot hjälp så är det väldigt svårt att kunna göra något för dem och det kan kännas tungt i hjärtat. Min tro är mitt "andra ben" som hjälper mig när det känns svårt så att jag kan känna framtidshopp när allt är mörkt.

Anonym sa...

Vacker bild och tänkvärd text, jag tror att dom flesta människor verkligen vill hjälpa men vågar kanske inte riktigt ta steget. Vi behöver alla hjälp någongång.
Morgan