mandag 5. januar 2009

Nede langs elven...

...ligger snekrystaller på den blanke isen. Små, hvite bajonetter mot den blå-svarte isen. De strekker sine hvite egger i alle retninger og holder sammen i flokk. Ennå en stund får de være slik, men snart vil kulden skrelle kantene og gjøre dem runde og blanke. De skarpe eggene blir borte. Isen vil vinne og suge dem opp. Ved iskanten renner vannet forbi, stille, ventende, som et rovdyr rundt byttet. Sikker i sin sak. Snart vil det få sitt rettmessige trofè. Det rennende vannet er sterkt. Ser ikke at det kan tape.


Men lenger nede ligger elvestryket og damper sine blå-hvite skyer mot himmelen. Der...der skal vannkrystallene bli løftet ut og hvirvle som frost-dotter. Først trukket nedover langs elven med usynlige tråder. Så vil trådene ryke og lar vannet stige fritt mot månens lysende armer. Kanskje er det månens gule varme som sender vannet mot elven igjen..en gang..når det gule lyset forvandler vannet til hvite snekrystaller? Eller har ikke månen noe med det å gjøre? Er det bare tankene til en små-skrudd menneskevalp som farer av sted i flyktige spill? Men det føles deilig...

7 kommentarer:

Ivar Østtun sa...

Vakkert vakkert. Blåtimen er bare fantastisk.

Lars Andreas Dybvik sa...

Flott lys på det nederste bildet!

Anonym sa...

Öppet vatten vintertid ger mig alltid en sådan där tvetydigg känsla, tycker det är vackert men samtidgt oerhört sorgligt och farligt på något sätt. Vatten vintertid ter sig så mörkt och hotfullt på något sätt. För många år sedan i december så begav sig en vän till min lillebror ut på torneälvens is, det var 26 grdaer kallt och han hade fått för sig att han skulle gå över isen från finland till sverige, inte alls någon lång bit där uppe, då älven ju är en gränsälv. Det slutade så illa så att han frös ihjäl där ute på isen, dom hittade kroppen bara hundra meter från det hus jag på den tiden bodde i. Nåväl, det var länge sedan men just bilder med vatten, snö, is och mörk himmel, måne och kyla..får mig att minnas just den 13 dec 1988 då det var svinkallt ute och vi stod och tittade ut genom fönstret då polisen lyste med sina ficklampor ut över isen.

Mona//

Susanne sa...

Vackert och mäktigt med en ödslig kyla. Jag fastnade speciellt för den sista bilden. Fint fångat!

Anonym sa...

Mycket bra bilder, den sista bilden blir dock min favorit. Du skriver bra texter också.
Morgan

MAJA sa...

Hei, Geir Ole!Tusen takk for at du tok deg tid til å forklare! :)Fikk mitt nye kamera i posten i dag (..og tør såvidt å ta i det, he he)-men får bli litt kjent med det så skal jeg se hva jeg kan finne ut...:)Hvis ikke håper jeg det er ok at jeg stikker innom en tur en annen gang..?
Veldig flotte også de siste bildene du har tatt;kan virkelig føle stemningen! Du skriver jo så bra også, da! :)

Geir Ole sa...

Takk for kommentarer alle sammen - det setter jeg stor pris på :)

Mona: kan forstå at du får litt blandede følelser for slike bilder etter det du har opplevd. Det var jo en utrolig trist historie som jeg håper du slipper å oppleve igjen.