tirsdag 23. desember 2008

Riktig God Jul...

...ønsker jeg dere alle som følger med her på bloggen - både dere som skriver litt og dere som ikke gjør det!!!

Håper jeg "ser" dere igjen, om det nå blir i romjulen eller over i det kommende året :)

mvh
Geir Ole

fredag 12. desember 2008

Stille...

Jeg setter bena på bakken og lukker døren. Suset i ørene svinner, mens jeg konsentrerer meg om lydene rundt meg. Trekker langsomt og lenge inn luft gjennom nesen. Det er kaldt og det river litt i. Går ned til vannet som ligger stille. Små, tynne bølger skvulper forsiktig inn mot runde stener som ligger der som mørke pepperkaker. Luften er stille og pirker meg på ørene. Kinnene tar farge av den rosa himmelen. Stille farger spiller sitt kveldsspill som orren på myra og skifter sin intensitet som spillets regler tilsier. Stille fjell kranser horisonten og lar månen speile sitt relieff på snødekte topper.

Månens stråler viser vei mot tynne, hvite striper i vannkanten. Striper som er omkranset av...stillhet! Stille har vinden gjort mine fingre numme, men de kan ikke la være å beundre alt dette vakre og stille landskapet. I horisonten bak meg har solen stille lurt seg bort. Tror ikke den ville forstyrre stillheten rundt meg. Et lys i det fjerne og stillheten ble brutt! Må det alltid være slik at denne vakre stillheten må brytes før jeg vil? Jeg elsker vakre, stille stunder der jeg kan være....... Der jeg kan dele..... Der jeg kan dvele ved stillheten i mitt sinn...

torsdag 11. desember 2008

Hvem der...?

Trodde jeg var alene her med månen, men så ser jeg............

...er det deg ja :)

torsdag 4. desember 2008

Liv(lig)

Lekende og lett flyr du over vannet. Samler luft under vingen og skyver i fra. Gjør et høyreist utfall mot himmelen der skyene, som er dine venner, blåser deg videre. Du faller mot det blå vannet, men møter en venn, en lekekamerat. "Blir du med mot det blå", spør han. Og selvsagt vil du det!

Lekende gjennom luften med vinger mot vinger, føtter mot føtter, ser dere krusningene på vannet. Det danner mønster i nyanser av reflekterende farger. Din venn tar vannflaten og krusningen brytes av ringer av metall - vannets metall. Snart sparker han fra og du demper fallet med utspilte vinger som i en dans. Men se.... er det ikke meg selv jeg ser?