Bakom..

Sneen klamrer seg til grenene. Mildværet kommer og tar lyset fra skogen. Snart vises ingen spor der ekornet lander mykt på furu-grenen. Åpnede kongler på den mørke bakken er eneste spor. Er du heldig viser de vei der ekornet går inn mot nattero. Om ikke kan du flytte blikket bakom skogen. Der ligger sneen fortsatt hvit og fyldig som en brearm som holder sitt grep rundt skogen. Fortsatt ser du den skarpe, hvite kanten mot den blå horisonten. Fortsatt lokker den med gnistrende krystaller som venter på at en menneskekropp skal flyte avgårde som en slange i ørkensanden. Skulle du falle - tar den imot deg i sin myke favn og omslutter deg i en sky av løsrivne krystaller.

I den andre retningen ligger skogkledde åser som sikk-sakk mønster mot den steile fjellveggen. Bakom går solen ned, men sender sine siste stråler mot vannkrystaller som løftes opp fra dalbunnen. Krystallene stiger og får sitt liv av de døende strålene. Bakom fjellet strever solen for å holde hode over vannet. Må gi tapt! Men lover å komme tilbake i morgen - med nytt lys, ny varme, ny farge og en ny dag med nytt håp!