Naturfotografen Terje Hellesø har laget en utfordring om å skrive litt om sine fotografiske forbilder. Tittelen kan tolkes som om en kan ta med andre enn naturfotografer som inspirasjonskilder og forbilder. Men når jeg leser teksten etterpå, forstår jeg det slik at det er selve naturfotografene som skal "gjelde" i denne sammenhengen. Så derfor blir mine 10, som følger:Jørn Bøhmer Olsen: Ingen naturfotograf har gjort et større inntrykk enn Jørn. Da jeg fikk boken "Et år i skogen" var jeg solgt. Banebrytende bilder. Teknisk brilliante og et språk og uttrykk som traff meg midt i hjertet. Forsterkende ble også teksten og jeg glemmer aldri dette sitatet som er som mitt eget: "Under en romslig skjørtegran ligger jeg og vrir meg i soveposen. Det er min første natt under åpen himmel i år, og skogen er full av rare lyder og bevegelser. Hvem er det som er ute og tasser i mørket?........ Et skjærende reveskrik gir ilinger langs ryggraden, og det støkker i meg når en frossen furugrein brister med et smell. Men når det kommer noen hule stønn fra et islagt vann får jeg merkelig nok en følelse av trygghet. Etter hvert blir jeg vant til alle lyder. Det er som det skal, skogen er sånn."
Etter hvert "ble jeg kjent med" andre halvdelen av radarparet Rolf Sørensen: Rolf har virket på meg som en "en-egget" tvilling med Jørn og de har sammen fortsatt å være blant de mest banebrytende naturfotografene i verden.
Jim Brandenburg: Jim møtte jeg for veldig lenge siden i NG-magazine. Hans personlige tilstedeværelse i bildene har alltid bergtatt meg. Han har på en måte latt meg som betrakter delta i innholdet i bildene. Har det vært en Ulv der, har jeg fått vært tilstede og smygt meg mellom tre-leggene sammen med den. Har det vært en blomst i morgentåke, har jeg fått være der og kjent den rå eimen som følger tåken og den mer og mer fremtredende blomsterduften etter hvert som temperaturen stiger. Hans prosjekt over 90 dager der han kun tar ett bilde for dagen, er mildt sagt "stunning". Alle 90 bildene ble presentert i NGM.
Terje Hellesø: Terje møtte jeg på årsmøte i BioFoto for mange år siden. Der presenterte han bl.a. noen fantastiske harebilder som jeg aldri hadde sett maken til. På samme samlingen fikk jeg prate med Terje og hans personlighet gjorde et meget sterkt inntrykk på meg. Hans utrolig sunne og åpne innstilling til bilder og fotografer, er det knapt noen som har. Etter den tid har jeg fulgt med på hans bilder og hans personlige stil fascinerer meg. Det er ikke mange naturfotografer som har et mer personlig uttrykk enn Terje. Jeg opplever hans bilder som fortellinger. Det er en egen fortelling i hvert eneste bilde, noe du må dvele litt ved for å få det med deg, om du i det hele tatt klarer det.
Anders Geidemark: "Stigen ur hav, av vingar skuggad" ble mitt møte med Anders. Et fantastisk møte. En bruk av lys som nesten ingen gjør bedre enn han. Boken er fortsatt en av de jeg tar frem og nyter av, stadig. Anders bruker lyset så vart og nøyaktig at det er en fryd. Han er også en forteller med sine bilder, men kanskje på en litt annen måte enn Terje. Anders er helt fabelaktig til å bygge opp bildene sine til en lengre historie. Du nesten bare må få med deg neste bilde, gå tilbake igjen og så frem igjen. Går ikke an å omtale Anders uten å få sagt at han er en fantastisk forteller også i ord. Les bøkene hans!
Art Wolfe: Det som først bergtok meg med Art var hans bruk av farger og stooore scener. Hans landskapsbilder var fargerike, avstemte, interessante og med en utrolig dybde. Senere oppdaget jeg at han hadde så mye mer. Jeg ble først glad i hans dyrebilder, ikke minst der han fikk frem ulike stemninger som f.eks. skikkelig regnvær med grizzlybjørn. Men ikke minst steg Art igjen da jeg fikk tak i boken "Rhythms from the Wild". Panoreringer på lang lukkertid, noe som plutselig tok meg på en helt annen måte enn hans tidligere bilder. Så han har en god bredde i sine kvalitetsbilder.
Pål Hermansen: Pål har alltid vært en klassiker for meg. Vet ikke helt hvorfor, for han er virkelig en som åpner opp tradisjonell naturfotografi for nye innfallsvinkler. Og ikke at det er noe galt i å være en klassiker heller. Hans evne til å kombinere det klassiske med det "moderne" (får bare kalle det det) og ta meg med inn i en dvelestund ved hans fotografier tiltaler meg voldsomt. Kanskje liker jeg også godt at han forteller på en måte som jeg kjenner meg igjen i. Personlig tror jeg Pål har mye "mening" med bildene sine, i alle fall opplever jeg dem slik.
Bjørn Rørslett: Han tar fantastiske bilder. Der andre ikke ser - ser Bjørn. Enten ser han (infra-)rødt, ultrafiolett eller kelvin 5500. Han kan skape bilder utav "ingenting" på en måte ikke mange gjør etter han. Og ikke mange kan måle seg med hans vinklinger, også rent kameravinklingsteknisk :) Og nettopp hans evne til å skape, er en inspirasjonskilde for meg. I tillegg er han alltid positiv! Ta en prat med Bjørn og du føler du har en venn, slett ikke alle som har den egenskapen.
Asle Hjellbrekke: Asle kommer fra samme område som meg så jeg ble tidlig kjent med hans bilder. Ikke minst ble jeg fascinert av hans bilder da han kom tilbake fra Alaska. Mange sterke portretter av fugler og dyr og storslåtte landskap, men først og fremst hans "dyr i miljø" bilder gjorde inntrykk. Å se en kjempe elg i forgrunnen der landskapets bølgende høstfarger tok meg med inn til majestetiske og snødekte Mt Denali, ble en opplevelse jeg aldri glemmer. Og en inspirasjon til å tenke nytt.
Bård Løken: Han er for meg på en måte som Pål, en klassiker. Vil du ha et landskapsbilde med liv og sjel - så har han det. Vil du ha et fuglebilde med action og som viser hverdagslivet - så har han det. Han gir meg også illusjoner i noen av bildene sine. Illusjoner der du blir sittende og tenke, "er det slik eller slik? - hva er rett?". Slike bilder liker jeg og det har fått meg til å tenke mer på hvorfor jeg selv skaper de bildene jeg gjør.
Vet at jeg nå har 10 stk naturfotografer på listen, men klarer ikke la være å ta med en til. han er kanskje ikke en ren naturfotograf, men likefullt en inspirasjonskilde og et forbilde - Michael Yamashita: Foruten natur fotograferer han kultur, mennesker osv. Han har et sterkt fortellende billedspråk og kombinerer de ulike elementer på en fantastisk tiltalende måte. Hans kamera og vinkler tar deg gjerne med på nye opplevelser og han gir storslåtte inntrykk av både små og store ting. Et tilsynelatende kjedelig motiv (nei, det finnes egentlig ikke slike) gjør han interessant for meg.
