Våren?

I bunnen har krystallene endret form. De har grånet og blitt færre. Luften som slynges mellom stammene er varmere og molekylene som følger, er flere. Sitter livet løsere?

Konglen ligger i mosens lette grep. Som en symbiose kveiler de seg rundt under regndråpers lette trykk. De gamle stråene som før stod stolte og rake, har blitt bløte og lagt sitt hode ned. I mosens grønne fang fant de hvile, mykere en dun og luftigere enn vinden ved fjellets topp. Som en mors fang.

Lyset treffer kraftigere enn før og et menneske blir oppspilt. Ørsmå fraksjoner seiler rundt og øker takten. Et hjerte slår fortere og blikket registrerer selv små forandringer. Bobler dannes som symfonier løpende i årene og jeg.... jeg lurer på om våren er her!