
En klippe vender sitt kinn mot havets bølger
Bølger som tærer på granitt
Små molekyler står sammen
Som formgivere for moder jord
Harde, myke, lange, korte
Og ingen kan stanse dem
En linje bølger seg frem
En overgang mellom hav og land
Et sted en klippe
Et annet sted ørsmå korn av smuldret granitt
Samlet sammen av havets dråper
Lagt pent til rette
Himmelens hvelving har mørke skyer i sitt fang
Lys og mørke kjemper
Solens stråler får et pusterom eller to
Men ikke mer
Ned mot havet
Der har lyskrystaller tatt favntak på hverandre
Som et skall mellom himmel og hav
En veiviser for mennesker og menneskeskapt
Menneskets storhet blir smått i dette lys
Avhengig av dråper
Dråper som samles og holder skipet oppe
Lar det seile langs
En linje