søndag 14. juni 2009

Hvorfor gjemmer du deg?

Hvorfor gjemmer du deg?

Jeg gjemmer meg ikke
Jeg er her hele tiden
Hver dag

Når solen stiger i øst
Løfter jeg min strupe mot den
Når solen går ned i vest
Hviler jeg mitt trette nebb under vingen

Jeg løfter mine forgylte vinger mot trærnes kroner
Jeg lander mykt i mine venners favn
Mitt vaktsomme blikk ser mine frenders lykkelige alvorslek
Mine fienders vaktsomme blikk
Når regnet strømmer ned
Trykker jeg meg inntil en venns sterke ryggrad
Og lar hans blader gi meg ly
Når solen skinner og treffer min isse
Gir hans blader meg skygge

Jeg er her
Og ser du går forbi!

Men hvorfor ser jeg deg ikke?

Kjære, du har det så travelt
Ditt blikk følger dine sko
Så du ikke skal trå skjevt
Dine sanser er opptatt av din pust
Ditt hjertes slag
For fort..
De gir liv til dine organer
Men ikke til din sjel
Dine mål går utenom meg

Sjelen trenger ro
Sjelen trenger dvelende inntrykk
Kanskje må du lete
Lete etter inntrykk
Lete etter meg
Men jeg er her jeg
Du kan se meg..
..om du setter deg ned og dveler

5 kommentarer:

MAJA sa...

Hei igjen! Takker for innspill på bloggen-setter stor pris på det!:)
Så Kaveri-gutten pådro seg Borelliose-skikkelig skummelt..huff..min store skrekk at dyra våre skal bli smittet. (Og saktens et under man ikke har pådratt seg selv et eneste flåttebitt så mye som man er ute og farter i skog og mark)Iallefall godt at Kaveri nå er vel restituert.Expot blir nå umiddelbart innkjøpt til våre-variable urtemedisiner har nok desverre aldri funket optimalt her.

Ja,kremt det blir desverre ikke alltid til at vi tar oss tid til å la sporet ligge så veldig lenge når vi trener med marco.Vi bor desverre sånn til at vi må kjøre en bit for å komme til bra skogs/turterreng og da blir det gjerne litt "fort og gæli" for å rekke over det meste-som spor og lang tur med begge hundene. Skal bli flinkere til å legge det ut før vi går turen så det får satt seg bedre-har nok gjerne pleidd å unngå det da den unge mannen gjerne får det med seg allikevel, og blir lettere over-fiksert når vi haster i vei på turen vår... En sterk schæfer som drar mot sporet i ene hånda og en husky som vil rett frem..Men får ta i bruk de små grå så det får sjansen til å ligge litt lengre, Ser jo at han har nesa mer rett ned i hovedsporet om vi går spor som har ligget der en dag (eller to)-og det er kanskje ikke så rart:)

Ellers var det noen praktfulle bilder og øyeblikk du hadde foreviget
på turen din-helt spektakulært lys på noen av de. Må vel tro at dette er bilder du uten problem kan få solgt videre..?:) (Om du har tips til en god fotobok (nybegynner) er jeg ytterst mottakelig-komposisjon i bildet osv er ting jeg bare ikke har snøring på. Vært artig å lært mer!)
Ha en fortsatt fin fotojakt hjemme i gamlelandet-litt morsomt å høre at man tross alt er strålende fornøyd med den naturen man har rundt seg...i hverdagen!

Maja og halvbroder Marco
Ps.Av fare for å gjenta meg selv, men du skriver veldig, veldig bra!

Susanne sa...

Härlig berättelse som vanligt och en underbar bild! :o)

Anonym sa...

Jag gillar dina blogginlägg, mycket trevliga texter och underbara bilder! -Fortsätt!
Morgan

Eli sa...

Dette var utrolig bra skrevet. Et flott dikt!

Anonym sa...

Jag skulle gärna se en bok med dina bilder och dina texter. :)

//Malin