torsdag 23. april 2009

Sulten

Høstens klorofylløse blader dekker bunnen i sjatteringer i brunt. Tørre knatrer de under vekten av et sultent menneske. Sulten på å delta i naturens forvandling. Sulten på å kjenne tørre grener svulme av livets sevje igjen.

Små, hvite dotter står som lys i skogbunnen og bærer bud om flere farger. Snart vil mine øyne fylles av skogens kaskade av rødt, grønt og blått og la meg dvele ved dens nyanser. Jeg kjenner jeg er sulten på nye farger. Sulten på livets nye spirer.

Mine ører fylles av vårkåte strofer. Denne klangen som ingen kan overgå. Gener utkjemper sine slag og strofer formidler dens innhold. Ulike i sin sammensetning, men med samme mål om en vakker og elskelig en. Noen for alltid og noen på lån. Ikke bare mine ører, men min sjel fylles av disse triller og løfter mitt indre. Jeg er sulten på dette løftet. Sulten på skrikende gap.

Som skogens årer, ligger veltede stammer på bakken. Jeg må skreve over de største, men det er likevel lett. Gammelskogen har gitt tilbake det den har lånt og jeg får atter beskue dens syklus. Jeg kjenner jeg er sulten....på livet!

3 kommentarer:

Lars Andreas Dybvik sa...

Fint skrevet og fine bilder :)

Anonym sa...

Underbara bilder, dom påminner om en dröm -en vacker dröm!...
Bra text som vanligt..
Morgan

Kathrine sa...

Nam. Gauksyre:) Vi spiste det som unger, ennå tar jeg og spiser litt når jeg går i skogen.

Vakkert:)