
Langt der bak hvor månen har sitt feste
sitter du og skuer over livet
Skogen som lar sine armer verne om det skjøre liv
som ikke klarer seg i ensomhetens favn
der bak, hvor mørket aldri når

Langt der bak fjellets massive bryst
som ikke øyets sanser ser
Der snøen forlater kanten og løfter seg liflig av sted
Langt der bak ligger grunntanken bak det hele
der bak, som så få er i stand til å se