Stunder

Sittende på en mosekledd tue lener jeg ryggen mot en granlegg
Ennå er det nattens kulde som trekker mot margen
sender små gys som utløser korte, små skjelvinger

Natten er lys nå og fuglene er forlengst i gang med sin hyllest
I det fjerne høres trommingen fra en flaggspett
og mine tanker reiser på spettens toner

Men hvor skal de reise, nå som jeg sitter i skogens trygge favn
Selv der oppe hvor tårnfalken stiller, kan jeg lengte til der hvor jeg er
og kjenne at livet gløder i skyggen fra skogens trær

Ospens blader er stille og speiler seg i solens første streif
Ved roten har mauren startet sitt virke
om enn starten går litt tregt

Gamle, morkne stubber ligger ennå i solens skygge
Nesten hule av insektenes og soppenes livslyst kan du lese deres historie
og trår du på dem, faller de sammen

Jeg kjenner varmen stige på kinnets sarte hud når solens stråler når meg
Hører spettmeisen sine karakteristiske triller i det fjerne
og regner med han har møtt strålenes varme han og

Snart er han fremme og hilser på meg slik som venner skal
Mange stunder har vi hatt og mange følelser har vandret
om livets mange stunder og små gleders store betydning