Sparsommelig var du med lyset du gav meg på denne dag
Glimtvis sansbarhet som smøg seg gjennom mørket
Asurblå striper som ennå holdt stand
Snart fulgt av små perler av kosmos
Lite varme, men likevel håp om lysere tider

Sparsommelig var du med ulvene du gav oss
Majestestiske, men akk så få
Knapt levedyktige i det menneskelige kosmos
Et kosmos av uorden, konflikter og egos
Ingen plass til urkraftens eleganse, skogens streifer, sansenes hersker

Sparsommelig var du med menneskets forstand
Få som evner tankegang for jordens kosmos, mangfoldets eksistens
Mennesker hvis tanke grenser til eiendommens gjerde
hvis lys stopper der neonstråler ender
Sparsommelig var du med lyset i disse's hjerte
Hvorfor høres de da så langt?